Hodesmerter når bør du reagere, og hva kan hjelpe?

hodesmerter oppleves av nesten alle i løpet av livet. Noen får et kortvarig ubehag som går raskt over. Andre lever med plager som påvirker jobb, søvn, humør og familieliv. Mange lurer på om smertene kan være tegn på noe alvorlig, og om det finnes bedre behandling enn smertestillende tabletter fra apoteket.

For å forstå hva som skjer i hodet, er det nyttig å vite hva som skiller ufarlige hodepiner fra dem som krever rask legekontakt, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Hva er hodesmerter, og hvilke typer finnes?

Hodesmerter er smerter som kjennes i hodet, ansiktet eller øvre del av nakken. Smertene kan være:
– kortvarige eller langvarige
– milde, moderate eller svært kraftige
– anfallsvise eller til stede nesten hver dag

Faglig deler man ofte hodepine inn i to hovedgrupper: primære og sekundære hodesmerter.

Primære hodesmerter skyldes ikke en annen sykdom i kroppen. Selve hodepinen er hovedproblemet. Vanlige typer er:
– migrene
– spenningshodepine
– anstrengelsesutløst hodepine
– klasehodepine
– nervesmertesykdommer som trigeminusnevralgi

Disse tilstandene kan gi sterke smerter og stort ubehag, men er som regel ikke livstruende. Likevel gir de ofte betydelig redusert livskvalitet hvis de ikke behandles riktig.

Sekundære hodesmerter oppstår som følge av en annen sykdom eller skade. Her er hodepinen et symptom, ikke hoveddiagnosen. Eksempler er:
– infeksjoner som influensa eller bihulebetennelse
– hode- eller nakkeskade
– medikamentutløst hodepine ved hyppig bruk av smertestillende
– søvnapné, tannproblemer eller øyesykdommer
– mer alvorlige tilstander som hjerneblødning, blodpropp i hjernen, hjernehinnebetennelse eller hjernesvulst

Ved sekundære hodesmerter er det viktig å finne og behandle årsaken. Ofte vil hodepinen avta når grunnproblemet tas hånd om.

Varselsymptomer du ikke bør ignorere

De fleste hodesmerter er ufarlige. Likevel finnes det enkelte faresignaler som krever rask vurdering. En enkel huskeregel er å reagere på plutselige, kraftige eller veldig annerledes smerter enn du kjenner til fra før.

Man bør kontakte lege raskt, eventuelt ringe 113, ved:
– plutselig innsettende, svært intens hodepine ofte beskrevet som verst tenkelige hodepine
– hodepine som oppstår etter hodeskade og raskt forverrer seg
– hodepine kombinert med:
– høy feber og stiv nakke
– forvirring, endret personlighet eller bevissthetstap
– kramper
– dobbeltsyn eller andre synsforstyrrelser
– problemer med å bevege arm, ben eller ansikt
– talevansker

Også mer snikende forandringer bør tas på alvor. Fastlege bør kontaktes ved:
– ny, daglig hodepine som øker på over uker
– tydelig endring i kjent hodepine for eksempel sterkere, oftere eller med nye symptomer
– hodepine som alltid utløses av fysisk anstrengelse eller seksuell aktivitet
– hodepine kombinert med feber, vekttap og nattesvette
– ny hodepine hos personer med kreft, hiv, høyt blodtrykk, grønn stær, rusmiddelbruk, i graviditet eller tiden etter fødsel

Slike opplysninger hjelper legen å skille mellom primære og sekundære hodesmerter, og å vurdere om akutt utredning er nødvendig.

Utredning hvordan legen finner årsaken

En god utredning starter nesten alltid med en grundig samtale. Mange blir overrasket over hvor mye legen kan finne ut uten avanserte tester.

Følgende spørsmål er særlig viktige:
– Hvor i hodet sitter smerten bak øyet, på den ene siden, som et stramt bånd?
– Hvordan kjennes den pulserende, trykkende, stikkende, brennende?
– Når oppstår hodepinen, og hvor lenge varer den?
– Hvor ofte har du anfall, og er du smertefri mellom dem?
– Hva utløser eller forverrer smertene stress, søvnmangel, fysisk aktivitet, mat eller lys og lyd?
– Hva lindrer ro, søvn, bevegelse, smertestillende?
– Hvilke medisiner bruker du, og hvor ofte?

En hodepinedagbok gjør det lettere å huske mønsteret. Her noteres tidspunkt for anfall, varighet, styrke på smerten, mulige triggere og hvilke medisiner som brukes. Over noen uker gir dette et tydelig bilde som ofte peker mot en bestemt type hodepine.

Legen vurderer i tillegg allmenntilstand, blodtrykk, nevrologisk status og eventuelt andre sykdommer. Ved typisk migrene eller spenningshodepine er det som regel ikke behov for MR av hjernen. Bildediagnostikk brukes særlig når symptomer eller funn gir mistanke om annen sykdom, for eksempel blødning, svulst eller trykkforandringer i hjernen.

Ved kompliserte eller langvarige plager kan pasienten henvises videre til nevrolog for mer spesialisert vurdering og behandling.

Behandling og forebygging av hodesmerter

Behandling av hodesmerter avhenger både av diagnose, hvor sterkt du er plaget, og hvilke andre helseutfordringer du har.

For mange med milde og sjeldne anfall holder det med:
– rikelig væske
– rolig omgivelser og søvn
– enkle smertestillende medisiner i korte perioder

Når hodepinen kommer oftere, eller blir så kraftig at arbeid og familieliv påvirkes, trengs ofte en mer målrettet plan.

Viktige byggesteiner i behandling er:
– bevisst bruk av smertestillende. Hyppig bruk, også av reseptfrie preparater, kan gi medikamentutløst hodepine. Da blir selve medisinen en del av problemet. Løsningen er som regel gradvis nedtrapping under veiledning.
– livsstilstiltak. Regelmessig søvn, jevnt matinntak, moderat fysisk aktivitet og håndtering av stress gir ofte færre anfall, særlig ved migrene og spenningshodepine.
– spesifikk medikamentell behandling. Ved for eksempel migrene finnes både anfallsmedisiner og forebyggende medisiner. Klasehodepine og trigeminusnevralgi krever egne behandlingsopplegg.
– fysikalsk behandling. Ved kombinasjon av hodesmerter og stramme muskler i nakke og skuldre kan fysioterapi, trening, avspenning og triggerpunktbehandling gi bedring.

For noen kan mer avanserte tiltak være aktuelle, som nerveblokader ved migrene eller annen kronisk hodepine. Slike inngrep utføres vanligvis av nevrolog eller annen lege med spesialkompetanse på hodesmerter.

Når hodepinen har vart lenge, eller når du selv ikke lenger føler at du har kontroll over situasjonen, vil en tverrfaglig vurdering ofte være nyttig. Da ser man på hele bildet: medisiner, søvn, arbeidssituasjon, psykisk helse og mulige fysiske årsaker samlet.

En klinikk med særlig kompetanse på hodepine og nevrologiske plager kan tilby målrettet utredning og behandling. Nevrohelseklinikk har nevrologisk spesialkompetanse og erfaring med ulike typer hodesmerter, inkludert migrene, ansiktssmerter og nervelidelser. For personer som ønsker en grundig vurdering og en plan tilpasset deres hverdag, kan Nevrohelseklinikk være et aktuelt sted å få hjelp.